Italian pharmacy online: cialis senza ricetta medica in farmacia.

Microsoft word - pasientkunnskap august 04-1.doc

P-eksamen
Oppgave 1 Totalt 17%
5 % Beskriv forskjellen på åpent og lukket brudd. 12 % Gjør rede for symptomer på brudd. Oppgave 2 Totalt 15%
2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. 13 % Velg en av de to hovedformene. Beskriv symptomer og tegn. Oppgave 3
Totalt 30%
Beskriv komplikasjoner som kan oppstå 1.postoperative døgn. Gjør rede for hvordan disse komplikasjoner kan forebygges og behandles.
Oppgave 4
Totalt 20 %
Medikamenter som brukes i smertebehandlingen deles inn i tre hovedgrupper. Beskriv virkningsmekanismen ved de tre hovedgruppene. Oppgave 5
Totalt 18 %
Pasienters perspektiv på hva livskvalitet er kan endre seg etter en kreftdiagnose. I artikkelen " Changes in the importance of Quality of Life Domains after cancer diagnosis" av Tone Rustøen m.fl diskuterer forfatterene resultatene av sin undersøkelse. Gjør rede for
Sensorveiledning
Oppgave 1

Totalt 17%
5% a) Beskriv forskjellen på åpent og lukket brudd. Pensum: Jacobsen,D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk s.511-512 Et lukket brudd betyr at huden eller slimhinnen over bruddstedet er intakt. Et åpent brudd betyr at det er forbindelse fra bruddet og ut via sår i hud eller slimhinne. 12% b) Gjør rede for symptomer på brudd. Pensum: Jacobsen,D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk. s514 -516 Her forventes det at studenten beskriver kunnskap med egne ord som viser at vedkommende har forstått stoffet. Symptomer på brudd. Vi har sikre og usikre bruddsymptomer Sikre symptomer: • Synlig akseknekk av ekstremiteten • Abnorm bevegelighet, det vil si at en kan bevege bruddendene i forhold til hverandre • Krepitasjon, en knitrelyd eller –følelse når bruddendene beveges mot hverandre
Oppgave 2
Totalt 15%

2%
a) Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke
Pensum:
Jacobsen,D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære.
Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk s. 351
Leukemi inndeles i hovedtypene akutt leukemi og kronisk leukemi.
13%
b) Velg en av de to hovedformene og beskriv symptomer og tegn.
Pensum:
Jacobsen, D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære.
Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk s 352 -353
Akutt leukemi
Deles inn i akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi
For de akutte typene av leukemi er symptomer og tegn forholdsvis lik.
Symptomer og tegn:
De første symptomene varierer sterkt. Barn har ofte en stormende debut med redusert
almenntilstand, tydelig blekhet, feber og sår i munn og tonsiller. De har ofte smerter i muskler
knokler og ledd. Hos voksne kommer symptomene mer snikende med anemi, infeksjoner og
blødningstendens.
Kronisk leukemi
Deles inn i kronisk lymfatisk leukemi og kronisk myelogen leukemi.
Symptomer og tegn vil her variere noe for kronisk lymfatisk leukemi og kronisk myelogen
leukemi. Studenten trenger bare å beskrive symptomer og tegn på enten lymfatisk eller
myelogen leukemi.
Kronisk lymfatisk leukemi
Symptomer og tegn:
Kan debutere med generell lymfeknutesvulst og splenomegali.
Kan også ha en snikende utvikling, der pasienten plages av slapphet, nattesvette, feber og
vekttap.
Antall hvite blodceller øker.
Lymfocyttinfiltrasjon i huden og autoimmun hemolytisk anemi forekommer.
Kronisk myelogen leukemi
Symptomer og tegn:
Debuterer ofte med slapphet og tyngdefornemmelse i venstre side av magen på grunn av
splenomegali. Milten er stor på grunn av infiltrasjon av umodne celler. Noen plages med
feber, nattesvette og smerter i knokler og ledd, og har dessuten vekttap. Infarkt i den
forstørrede milten kan gi magesmerter.

Oppgave 3
Totalt 30%

Beskriv komplikasjoner som kan oppstå 1.postoperative døgn.
Gjør rede for hvordan disse komplikasjoner kan forebygges og behandles.
Pensum:
Jacobsen,D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære.
Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk s.611-616
Sensorveiledningen gir et kortfattet og stikkordsaktig sammendrag, se for øvrig pensum.
Komplikasjoner 1.postoperative døgn • Kvalm og brekninger Forekommer hyppig etter operasjon, kan være forårsaket av både kirurgi/anestesi og sterke smerter og sterke analgetika. Forebygges og behandles med kvalmestillende medikamenter. De vanligste er Dopaminantagonister: -metoklopramid eks: Afipran, Primperan -nevroleptika eks: Haldol, Dridol, Serotoninantagonister: -ondaseron eks: Zofran. • Lungekomplikasjoner -Aspirasjon av mageinnhold til lungene Ved brekninger postoperativt kan mageinnhold aspireres til luftvegene, dersom pas. ikke er helt våken eller ikke har skikkelig hosterefleks. Forebygges ved: Pas. ligger i stabilt sideleie med hodet lavt til han er våken. Holdes fastende i noen timer etter anestesi selv om han er våken. Behandling dersom det har oppstått en aspirasjon: Suging av nedre luftveier O2-tilførsel Lungefysioterapi -Sekretopphoping. Kan føre til utvikling av atlektase og evt. bronkopneumoni. Forebygges ved: Lokalanalgesi, eks. interkostalblokkade, interpleuralanestesi eller kontinuerlig thorakal epiduralanestesi. Unngå å gi store mengder sentralvirkende sterke analgetika som kan hemme respirasjon og hosterefleks. Trakealsuging dersom pasienten ikke klarar å hoste opp sekretet. Lungefysioterapi Behandling dersom en pneumoni har oppstått: Lungefysioterapi, Antibiotika O2 – tilførsel. • Sirkulasjonssvikt -Hypovolemi og hypovolemisk sjokk. Oppstår p.g.a. blødninger. Det kan være ytre eller indre blødninger.Ved indre blødninger kan blodansamlingen være vanskelig å påvise. Pas. får evt. bare generelle tegn på hypovolemi: kjølig blek hud, kaldsvetting, rask bløt puls, lavt blodtrykk, lav diurese. Forebygges ved: Observasjon av operasjonsområde, BT, puls, hudtemperatur, tilført væskemengde Blodtransfusjon O2-tilførsel Evt. reoperasjon. -Hjertesvikt Pas.med koronarsykdom er spes.utsatt. Forebygges ved: Digitalis, diuretika og glyserolnitratinfusjon. Ved stor svikt kan en gi hjertestimulerende medikamenter (dopamin, doputamin, adrenalin) Skyldes hjertesvikt elektrolyttforstyrrelser, behandles disse. • Nyre- og urinveisproblemer -Urinretensjon Forebygges og behandles med blærekateter. -Lav urinproduksjon Forebygges ved: Adekvat væskebehandling. Måle timediurese Regulere væskebalansen, gi tilstrekkelig væsketilførsel ved å øke væskens infusjonshastighet. -Akutt oligurisk nyresvikt Forebygges ved: • Temperaturstigning Normalt etter operasjon Dersom temp. over 38,5, mistenke sår-, luftveis, eller urininfeksjon. • Trombose og emboli Forebygges ved: Tidlig mobilisering, God væsketilførsel Forebyggende antikoagulasjonsbehandling eks: lavmolekylært heparin (Fragmin eller Klexane) subcutant eller dextran 70 (Macrodex) som infusjon. Behandles etter avdelingens retningslinjer.
Oppgave 4
Totalt 20%
5 % a) Medikamenter som brukes i smertebehandlingen deles inn i tre hovedgrupper. Nevn disse. Pensum: Dag Jacobsen og Anne Marie Vennerød. Farmakoterapi. For helsepersonell. Ad Notam Gyldendal.2001, kap. 17. S. 302 –303 1) Ikke – opioide analgetika(NSAIDs, antiflogistika ) 2) Opioide analgetika(morfinlignende preparater ) 3) Psykotrope medikamenter Pensum : Margo Mc Caffery, Alexandra Beebe. Smerter. Lærebok for helsepersonell. Kap. 4.s.68 - 69, 124-125. 1) Ikke - narkotiske analgetika og betennelsehemmende legemidler ( NSAID ) 2) Narkotiske analgetika eller opioider 3) Tilleggsmedikamenter - adjuvantia NB ; Hovedgruppene presenteres ulikt i pensumbøkene, studenten står fritt til å velge
inndeling

15 %
b) Beskriv virkningsmekanismen ved de tre hovedgruppene.
Pensum:
Margo Mc Caffery, Alexandra Beebe. Smerter. Lærebok for helsepersonell. Kap. 4. s.68 - 69,
124-131
Dag Jacobsen og Anne Marie Vennerød. Farmakoterapi. For helsepersonell. Ad Notam
Gyldendal.2001, kap. 17. S. 302 - 305, 306 - 309.
.
1) Ikke - narkotiske analgetika og betennelsehemmende legemidler, NSAID :
NSAID har inflammatorisk effekt.
NSAID - 3 effekter- Betennelsehemmende, smertelindrende og febernedsettende.
- Store variasjoner mellom de ulike stoffene - Virker best på svake til moderate smerter i muskel -/ skjelett systemet, visse typer hodepine og dysmenore. De har et "tak" for sin analgetiske effekt. - Paracetamol har f.eks ingen påvist betennelsehemmende virkning. - De fleste betennelsehemmende midlene hindrer prostaglandinsyntesen, og dermed oppstår også bivirkninger som forlenget blødningstid (økt blødningsfare) ved f.eks Acetylsalisylsyre legemidler. 2) Narkotiske analgetika eller opioider: To hovedtyper som har ulik virkningsmekanisme. Narkotiske agonister og narkotiske agonist - antagonister. Disse virker ved å effektivisere kroppens egne smertehemmende systemer. - Brukes på sterke smerter, effektiv for mange typer smerte, dosene kan tilpasses - narkotiske agonister som f.eks kodein, morfin lindrer smerte ved å påvirke opioidreseptorpunktene i hjernene og ryggmargen. - narkotiske agonist -antagonister som f.eks buprenorfin er i tillegg i stand til å blokkere effekten av de rene agonist ( narkotiske) stoffene ( som f.eks naloxan ) 3) Tilleggsmedikamenter - adjuvantia, også kalt psykotrope medikamenter ( Medikamentell støttebehandling med hjelpeanalgetika og hjelpemedikamenter ) : Dette er medikamenter som ikke er farmakologisk klassifisert som analgetika, men som brukes alene eller sammen med narkotiske stoffer for å lindre smerte Her finnes flere undergrupper, f.eks antidepressiva, antikonvulsia, antiepileptika, muskelavslappende, kortikosteroider, antipsykotika, benzodiazepiner ( angstdempende ) Oppgave 5
Totalt 18%
18 % Pasienters perspektiv på hva livskvalitet er, kan endre seg etter en kreftdiagnose. I artikkelen " Changes in the Importance of Quality of Life Domains after Cancer Diagnosis" av Tone Rustøen m.fl diskuterer forfatterene resultatene av sin undersøkelse. Gjør rede for denne diskusjonen. Pensum: Tone Rustøen, Astrid Wahl, Carol Burchardt. "Changes in the importance of Quality of Life Domains after cancer diagnosis".Scand.J Caring 2000;14; 224-231 Aktuelle momenter som kan dras inn i diskusjonen: Forfatterene henviser til at oppfattelse av hva livskvalitet er endrer seg fordi pasientene tilpasser seg sykdommen. Det er flere ubesvarte spørsmål i forhold til hvilken påvirkning en kreftdiagnose har på livskvalitet. Pasientene har også ulik prioritering i forhold til hva livskvalitet er. Dette er viktig for sykepleiere å ha kunnskap om, slik at pårørende kan bli integrert i pasientbehandlingen: - barn og familie viktig for pasienten. - sosial støtte fra familie, samt sosiale relasjoner med venner etter kreftdiagnose viktig - viktig for pasienten å føle kontroll over eget liv, fysisk og psykisk. - stress og bekymringer i forhold til diagnosen var mindre viktig, her mener forfatterene at dette kan kobles til pasientenes egne forventninger om at stress vil oppstå. - " fred i sinnet" var viktig for pasientene. - mindre viktig er seksualitet, religiøs tilhørighet, naboforhold. - pasientens prioriteringer var også aldersrelatert, yngre pasienter vs.eldre pasienter - enslige pasienter vs. pasienter i parforhold viste også tendens til ulike prioriteringer

Source: http://www.su.hio.no/adm/eksamen/Pasient3_060804.pdf

Microsoft word - 2011 huntsville permission form

THIS PERMISSION SLIP MUST BE TURNED IN BY: September 27, 2011 AUTHORIZATION, DISCLAIMER, CONTACT, MEDICAL This is to certify that Scout ___________________________ has my permission to attend the Troop campout to be held at Huntsville State Park in Huntsville, TX on October 7-9, 2011 with members of Troop 1288. I herewith release the adult leader and his assistants from any liab

cjmakeup.sitesuite.ws

ersatility reativity Knowledge Training Application TABLE OF CONTENTS About Cameron Jane Make-up Designery Welcome to Cameron Jane Make-up Designery (CJMD). CJMD is one of Australia’s leading make- up schools headed by Director/Principal Cameron-Jane Thomas. CJMD is situated on Cleveland St, Surry Hills – a ten minute walk from Central Train Station a

Copyright © 2010-2014 Pharmacy Drugs Pdf